Farsdag

Publisert av
Svar

Husker før i tiden, så synes jeg det var skikkelig kjipt med mors- og farsdag. Kunne ikke skjønne hvorfor de skulle ha flere dager som de skulle feires enn oss barna. Spesielt sidne det var vi som var mest opptatt av dette med feiring og ikke minst gaver…

Men tidene forandrer seg og etter selv å ha blitt pappa, så ser jeg jo gleden ved å ha denne dagen som er dedikert til en selv, i kraft av å være pappa! Og dagen i dag feires på skikkelig pappavis, med pc-mekking, fyr på peisen og kaffe i koppen.

Jeg er glad for å ha gleden av å være pappa!

Lik taaje.net

KOS, KLAPP OG KLEM

Publisert av
Svar

(7. april)

Min lille Smurf har lært seg å klappe i hendene og dette er han utrolig stolt av! Han kan klappe i hendene på oppfordring og stråler som en sol hver gang.

I dag var vi på besøk hos bestemor som har tre hunder. En av disse er av det kosete slaget som tar all form for kontakt som kos, være seg en pekefinger i øret eller litt lugging i pelsen. Han lukker øynene som lener seg inntil og er lykkelig for at noen koser med akkurat han.

Han satt ved siden av Gabriel i dag og mannen min spør Gabriel om han vil klappe hunden. Min vakre smurf snur seg mot hunden, ser på den og klapper i hendene det han makter.

Klapp er herved ikke noe som har med stryking eller kosing å gjøre, klapping kan kun gjøres i hendene.

Lik taaje.net

TJENARE, HÖR NI GJÖKORNA?

Publisert av
Svar

 

Jeg har akkurat hatt muligheten til å studere helse-Norge fra innsiden en ukes tid, mens jeg lå på sykehus og har tenkt endel over en helt spesiell side ved nordmenn. Det skjer noe med oss når vi møter «søta bror fra øst». Det er jo langt mellom de norske sykepleierne i Norge og i alle fall på Fredrikstad sykehus, men det er som forventet. Det jeg syns er litt artig er at nordmenn får ett akutt behov for å snakke svorsk med større eller mindre suksess hver gang de ser en svenske. Hvor kommer dette fra? Det er ingen svensker som spør meg om jeg «kan høre gjøken» og andre mer eller mindre smarte standarder.

Hva er det med oss?

At man tilpasser seg litt for å unngå de største missforståelsene er jo en sak, men et behov for å snakke språket? Vi mobber svensker for alt vi kan mobbe de for, som jo ikke er så rent lite, men vi skal gjøre det på deres språk? Underlig!

Lik taaje.net

PANNEKAKER, PAPPAER OG ANDRE SUPERHELTER

Publisert av
Svar

Da jeg var liten var jeg urokkelig i min tro på at pappa var, om ikke Supermann selv, så i alle fall i nær familie men han. Dette baserte jeg på to helt vanntette observasjoner, pappa kunne spise hele eggeplomma på speilegget uten å søle og han kunne flippe pannekaker ved å kaste de opp i lufta.Hver gang vi hadde speilegg, måtte pappa si i fra når han kom til plomma, så jeg hvinene av entusiasme kunne se hvordan han spiste hele plomma. Dette var et stort mirakel for meg i mage år og jeg husker enda gleden da jeg fikk til dette mirakelet selv.Pannekakene har jeg ikke tenkt på på flere år, men i går da jeg sto og stekte pannekaker for første gang på mange år, kom det tilbake. Jeg husker at pappa sa det var lettere å flippe de enn å snu de med stekespade, noe jeg trodde bare var tull fordi han faktisk hadde disse superkreftene som gjorde at han kunne flippe de.

I går løftet jeg for første gangen pannen av plata og tok et viktig steg mot superheltene, jeg flippet selv pannekaka. Da slo det meg at jeg var på vei til å forandre meg inn i en av de viktigste superheltrollene som finnes, rollen som forelder.

Lik taaje.net