Jeg leser øyet stort og vått om hvor mye folk trener, baker, lager kjernesunne måltider (fra bunnen av, selvfølgelig), vasker, rydder, leker med barna, hjelper de med lekser, jobber overtid og er på date med mannen, alt på en dag.

Dette leser jeg mens huset flyter, sånn det gjør fire minutter etter at jeg har stressryddet litt. Ungene mine har alt de trenger, det er det ikke noe tvil om, men de ser på TV hver dag og kan mange av sangene fra Disney Junior. Når vi alle er hjemme på ettermiddagen, er det rett og slett for sent til å gjøre så mye annet enn å lage og spise middag, før det er kvelden for de håpefulle. Når stillheten senker seg i huset, synker mor og far aller helst ned i sofaen (med hver sin pc), så romantiske er vi.

Men det betyr ikke at jeg ikke trives i livet mitt, at forholdet skranter, eller at ungene får en uverdig oppvekst. Det betyr bare at vi lever et virkelig liv, utenfor Facebook.